Ting jeg har på hjertet

Når nettene blir lange...

Æ må dele ei historia me dokker her. Den kan høres både utrulig, og kraftig overdrevet ut, men den e sann, det kan æ garantere. Se bilder.

Æ våkna i morrest av en merkelig lyd, det va leksom nåkka slafsing og gnafsing som æ ikke heilt kjentes med. Etter hvert som æ våkna tel og hauet begynte og funger, så slo det mæ at æ hadde fått ubuden besøk av ei mus inn på soverommet, og dokker ska hør det at den her musa ho va både sulten, blakk og utspekulert.
Før dokker nu lar fantasien få fritt spællerom, og begynn å funder på vittige kommentara om ”mus på Leif sett soverom”, så må æ meddele at detta va ei mus av typen markmus, eller Microtus Agrestis som den så fint kalles på latin, og ikke ei mus av den vaginale arten.

Som kanskje mange av dokker veit, så har jo æ en stor fobi før gnagera av alle slag, så æ lå stiv av skrækk ei god stund før æ mota mæ opp tel å ta klean på mæ. Æ va litt redd før at musa kanskje hadde laga sæ ”hi” inni klean mine, så æ tok de førsektig opp og resta de litt før æ heiv de på mæ, før så å ta føttern fatt og kom mæ ut i stua.

Nu måtte jakta planlegges og tilrettelegges, så æ suste tel Sortland og handla mæ 2stk. musefelle, og ei flaska cognac(måtte ha nåkka før nærvan også). I og med at æ ikke va heilt sekker på kostholdsvanan tel akkurat denna musa, så ladda æ felle nr.1 med en bette ost, og felle nr.2 med en bette bacon, før å vær på den sekre sia.

Æ lura mæ så ned på soverommet, og då æ åpna døra fikk æ sjå musa på nattbordet mett. Ho bei brått var mæ, og pila inn under nåkka blad og bøker, men nu hadde jegeren lokalisert byttet og jakta var i gang. Æ har jo sett på Tom & Jerry at musa e gla i ost, så æ plasserte felle nr.1 strategisk på nattbordet der byttet sist va lokalisert, og satt mæ i senga på "post" før å sjå kor det her gikk.
Jauda, det gikk ikke lange tida før musa kom ut av ”hiet” og gikk rett på osten. Musa reiv og sleit i osten, men den j…. fella gikk ikke av. Ho orga og sleit sånn på den osten at den løstna fra fella, og musa for inn i hiet med osten i kjæften. Æ kjente frustrasjon ble større, og æ va ikke videre imponert over den her fella æ hadde kjøpt på Ica.

Men en jeger gir ikke opp så lett! Æ tok så og plasserte felle nr.2 med bacon på samme plass, før å sjå om musa kom ut igjen. Det gikk ett par minutt så kom ho ut og ho hadde peiling rett på fella, og æ tenkte ”NU DIN JÆVEL!!”. Det gikk på samme viset. Ho reiv og sleit i det seige baconet æ hadde kjøpt på grænsa, men fella gikk ikke av. Denna gangen klarte ho då ikke å få åta laus, men på nattbordet rett ve sia av fella lå der 1kr stykke. Ho gikk så rett tel pengen, tok den i kjæften og bar den inn i hiet sett. Då va pølsa kokt!!!

Æ kjente sinne tok mæ alvorlig. Nu hadde ho først brøtte sæ inn i huset mett, spist på siste nr. av Villmarksliv, stjælt ost, og nu penga. Kor sku detta ende? Som dokker skjønne, gode råd va dyre.
På soverommet har æ en gammel halvakustisk gitar, som æ klempra litt på når æ ikke får søv om kveldan, og den sku altså bli musas skjebne. Æ hukte gitarn fatt og retta den i mot hiet. Æ tenkte med mett, at detta kunne bi ei dyr mus vest æ ødela gitarn, men gitara har æ nok av, og æ va vellig å ofre en av de, før å få tatt ram utjoet.

Det gikk som æ tenkte, musa kom ut av hiet sett igjen. Ho fikk øye på mæ med drapsvåpnet i nævvan mine, men beistet ville ikke gi sæ uten kamp. Som en utsulta grizzlybjørn i blodrus reiste ho sæ på to, fækta med forlabban, flækkte tenner og knurra tel mæ. Ho kjika med ett ondsinnet blekk inn i kvitøyet på mæ, det va som dokker skjønn mæ eller ho. Akkurat før villdyret stupte inn i strupen på mæ, smekka æ gitaren hardt i hauet på den, så det sang en sur A-moll av strengan.
Ingen puls, musas død inntraff kl.17.26, 23.10.09, jægeren hadde atter en gang seiret :-)
Nu kunne arbeidet med å desinfisere soverommet starte.

Ja mange av dokker sett vel der med tårevåte øya og ser på bildan av den ”søte” musa, å tenke: ”herregud kor hjerterå han Leif e”, men budskapet og moralen i denna historia e: ”Du stjæl ikke ost og penga fra han Leif, sjøl om du e ei søt lita mus (eller e ei søt lita ei, med mus)”
Før- og etterbilde

JAKTMORAL OG ETIKK

 

Hvor ofte har vi ikke fått høre historien om elgjegeren som skjøt hesten eller traktoren, fra folk som ikke vet bedre? Uvitenheten og gamle myter mener jeg er skyld i mye av grobunnen til den økende jaktmotstanden i samfunnet, og dette må vi jegere ta på alvor å komme til livs.

 

Jeg mener at vi er kommet dit der vi som jegere må vise for allmennheten at jakta vi utøver er human, at vi har god jaktmoral og følger de lover, direktiver og etiske retningslinjer som er satt for oss jegere. Den jevne nordmann har i dag liten innsikt i hva vi jegere foretar oss i marka, og da mener jeg at vi som jegere har ett ansvar i det å fremstå som seriøse folk som vet hva vi holder på med, og ikke er en gjeng villmenn med børse på ryggen som er på jakt etter blodrus.

Vi må tenke langsiktig og sørge for at vi også i fremtiden har grobunn for denne hobbyen vår. Alt for ofte er det ett og annet utskudd av oss jegere som ”heller bensin på bålet” til jaktmotstanderne med å foreta seg dumheter. Dette får også ringvirkninger i den jevne nordmann som ikke nødvendigvis er jaktmotstander, men som ser det uetiske i sånne handlninger. Slike handlinger er selvfølgelig ikke representativt for de fleste jegere, men uheldigvis er det ofte slike saker som får spalteplass.

Jeg synes heller ikke vi ska la oss imponere av historier om f.eks. alt for lange hold og div. ”sprenging” av vilt. Det er for meg mer imponerende å høre historier om jegere som kommer seg inn på 10meters hold, enn de som er ”heldig” og treffer dyret på 300meters hold. Ikke misforstå å tro at det er varmintkulen og langholdsskyting jeg vil til livs, men det er fokuset på morsomheten med for eksempel å sprenge viltet som er uheldig, og som jeg mener er umodent og er med på å skape dårlig ry for jegere generelt.

En annen ting er faren for at den uerfarne og unge jeger får ett inntrykk av at det er slik det skal være og fører disse ulytene videre.

 

Det vi foretar oss i marka blir fulgt med haukeblikk av dyrevernsorganisasjoner som NOAH, Dyrebeskyttelsen og lignende. Selv om mange av medlemmene i disse gruppene har tilbrakt minimalt med tid på ”rettsiden” utmarksgjerdet skal man ikke undervurdere deres innflytelse, for de har som regel resurssterke og kjente personer på sine medlemslister. Dette er ofte ekstreme grupper og jeg mener det kan bli vanskelig for oss jegere å ha en god dialog med slike grupper, men vi bør unngå å gi dem god grobunn for sine argumenter ved å utøve dårlig jaktmoral. De fleste jegere opptrer ryddig, har god jaktmoral og har respekt og omtanke for viltet de jakter på, og det er sånne jegere som må komme mer på banen å tabubelegge disse ”cowboyene” som ødelegger for alle andre som driver jakt og fangst.

 

Alt for ofte ser man at personer legger ut skrytebilder av sprengte fugler, skutte rever med utgangshull store som tefat og til og med god matvilt som er skutt sønder og sammen for moroskyld. Når det i tillegg legges ved en tekst med humoristisk undertone om hvor gøy dette er, mener jeg det er respektløst og har lite med jakt å gjøre. Vi høster av ett overskudd og vi må vise måtehold og respekt for viltet og naturen.

Det som er morsomt med å felle ett vilt er ikke hvordan viltet døde av skuddet, men det er å lykkes med god planlegging og forarbeid, samarbeid med hund og andre jegere, kunnskap, teft, velrettede skudd og ikke minst naturopplevelsen.

Jakta skal selvfølgelig være moro, og det skal ikke stikkes under en stol at til syvende og sist så er det opplevelsen ved å føle på instinktene og rushet ved det å felle ett dyr som er målet, men jeg mener at jakta også har mange andre viktige aspekter vi må få satt fokus på, og vist i sammenheng for allmennheten.

 

”Man ska skjyt ræven fint” brukte min farfar og si. Dette er sånt som henger igjen fra en tid der man var nødd å utnytte det man høstet av naturen i form av matauk, skinn etc. Kanskje vi skulle ta det litt mer til oss og vise at vi utnytter det viltet vi jakter på, i de tilfellene det lar seg gjøre. I viltpleiesammenheng er det ofte ikke så mye å utnytte av det man feller, men der det lar seg gjøre synes jeg at man må ta vare på de resurser som kan tas vare på. Ved predatorjakt/viltpleie er det viktig at vi setter fokus på at vi ikke bare gjør dette for moroskyld, men også setter det i perspektiv og viser sammenhengen med for eksempel predator bekjempelse og jakt på matvilt. Jeg for min del har bedre samvittighet på rypejakt, når jeg på senvinteren har skutt noen rever, ravn og kråker for å utjevne forholdene litt.

 

Man kan omvende en jaktmotstander med en god elgbiff

 

Min første jakttur

Ett bilde av meg og Kaisa, fra min første jakttur, en opplevelse jeg aldri blir å glemme!!

Jeg og min far gikk på jakt i Gårdsdalen med min bestefars hund Kaisa. Kaisa var en bastard av mye rart, men det måtte være mye støver i denne tispa, for den lignet på en støver og funket utmerket som harehund.

Under en stein bak på Øydalskjeften tok hun løs en hare, og loset på denne helt ned i dalen før hun klarte å snu den, og fikk den på jag oppover mot oss igjen. Vi sto på Øydalskjeften og fulgte med, og da haren kom opp igjen fikk pappa inn en stjernetreff på den med sin enkeltløpa Beretta. Jeg fikk den ære av å bære ned haren, og det va stort

Vil tro jeg var rundt 9 år gammel, og som dere ser så var bollesveis inn i tiden. Man kan trygt si at det va før Gore-Tex og annet "High Tech" jaktutstyr, for jeg husker enda att min far gikk i en kjeledress som det sto "O. Marhaug" på ryggen. Antakelig en han hadde bommet på en slip

Denne episoden har brent seg inn på netthinna mi, og det var nok der og da at jeg ble smittet av jaktbasillen som har vart i over 20år nå