Svensk Hvit Elghund Fakta

Svensk Hvit Elghund

Svensk Hvit Elghund er en middels stor jakthundrase, en typisk jakthund som trives best når den får mye mosjon og har tilgang på å være ute. Rasen er kjent for sin kontakt- og samarbeidsvillighet under jakt. Den er lett å trene og fungerer godt både som løs- og bandhund, samt ettersøkshund - ofte i en og samme hund. Selv om dens interesse først og fremst er rettet mot elg, er den også anvendelig for jakt på andre dyr som lar seg stille som bjørn, grevling og gaupe. Rasens økende popularitet skyldes i stor grad dens utmerkede gemytt. Den bjeffer ikke i utide, er lettdressert, rolig og tålmodig med barn.

Gemytt: Den hvite elghunden har ett utmerket gemytt, og er rolig, pålitelig og lett å lære. Den er sammarbeidsvillig i skogen sammen med fører, og er samtidig en godt balansert og stødig familiehund. Den bjeffer ikke i utide, er lettdressert, rolig og tålmodig med barn og andre hunder.

Bruksområde: Rasen er en utpreget jakthund, og sekundert en stødig familiehund. Den er kjent for sin kontakt- og samarbeidsvillighet under jakten. Den er lett å trene og fungerer meget godt som løshund, bandhund og ettersøkshund – ofte i en og samme hund. Selv om dens interesse først og fremst er rettet mot elgjakt, er den også anvendelig på andre dyr som lar seg stille, for eksempel bjørn, grevling og gaupe. Den kan også brukes som treskjeller på orrfugl, storfugl og mår.
Som løshund er den mer nøye med å søke kontakt med sin fører, og den er ikke så påhengelig som for eksempel gråhund og jämthund når det kommer til å forfølge elger som drar ut. Dette anses som en stor fordel for de som jakter på små og trange vald. Samt skal det nevnes at de fort lærer seg å søke større i åpent og glissent terreng. Den er forholdsvis lett å kalle inn, noe som kan være med å effektivisere jakten betraktelig.
Som bandhund er den lett å trene og dressere. Rasen har markert seg som gode bandhunder på jaktprøver, og som utmerkede ettersøkshunder.

Opprinnelse: Ottsjö-Jim, som ble født på begynnelsen av 40-tallet, regnes som rasens stamfar. Det ble skutt over 100 elg for han. Han ble far til mange gode elghunder, og finnes også bak mange jämthunder. Han var selv grå, men ble bl.a. far til to hvite valper på 50-tallet, en tispe og en hannhund som fikk navnet Tass. I 1960 ble det født to hvite valper hos Lars Jönsson; Vita og Snögubben, også disse bak Ottsjö-Jim. Vita ble parret med Tass. Slik startet Lars Jönsson sitt pionerarbeid med oppdrett av hvite elghunder. Den Svenske Hvite Elghunden ble godkjent så sent som i 1993 i Sverige og i 1995 i Norge.


Se rasestandard for Svensk Hvit Elghund: Rasestandard